Select Page

Når menn har kreft som er begrenset til prostatakjertelen, men med høy risiko for forverring, er et behandlingsalternativ strålebehandling pluss medisiner som reduserer testosteronnivået, fordi dette mannlige hormonet gir kreft.

Akkurat nå gir leger rutinemessig den hormonelle behandlingen i to til tre år, i løpet av hvilken tid menn kan få ubehagelige bivirkninger.

Men den rutinen er basert på en klinisk studie fra 1990-tallet som fant at tilsetning av tre års hormonbehandling til stråling kunne kurere visse prostatakreft. Det betyr ikke nødvendigvis at tre år er ideelle.

"Vi prøver fortsatt å finne ut hvilken behandlingsvarighet som er best," sa Dr. Bruce Roth, en onkolog og professor i medisin ved Washington University School of Medicine i St. Louis.

Fordi hormonbehandling har betydelige bivirkninger – fra erektil dysfunksjon og hetetokter, til fall i bentetthet og muskelmasse – alle vil at behandlingsperioden skal være så kort som mulig.

Det var det som førte til den nye studien, som Dr. Abdenour Nabid, førsteamanuensis ved Sherbrooke University Hospital i Canada, presenterer torsdag på det årlige Genitourinary Cancers Symposium i Orlando, Fla. "Disse bivirkningene kan være enorme for menn," Nabid sa.

I studien tildelte Nabids team tilfeldig 630 pasienter med prostatakreft i en av to grupper. En gruppe fikk stråling pluss testosteronsenkende medisiner i tre år; den andre fikk hormonbehandling i bare 18 måneder.

Samlet sett var det ingen tegn til at den kortere behandlingen satte menns liv i fare. Etter 6,5 år var 77 prosent av mennene som fikk tre års hormonbehandling fortsatt i live, og det samme var 76 prosent av de som fikk 18-månedersregimet.

De 10-års overlevelsesratene var også nesten identiske, med litt over 63 prosent i begge gruppene.

"Det ser ut som når du kommer til 18 måneder, når du en terskel der du ikke skal forbedre overlevelsen ved å behandle over lengre tid," sa Nabid.

Lese  Utrolig, men sant: India er verdens impotenshovedstad

Roth, som ikke var involvert i forskningen, sa at studien muligens kan endre standarden for omsorg. Men han bemerket at funn presentert på medisinske møter generelt betraktes som foreløpige inntil alle data kan gå gjennom fagfellevurdering før publisering i et tidsskrift.

Når det har skjedd, sa Roth: "Jeg håper at dette forandrer folks sinn."

Funnene som ble beskrevet på møtet fokuserte på pasientenes overlevelse. Nabid sa at teamet hans fremdeles analyserer dataene de samlet inn om bivirkninger og livskvalitet.

Formodningen er begge ville være bedre i det lange løp. Roth sa at når en mann er på hormonbehandling i tre år, er sjansen for at testosteronnivået hans blir normal igjen etterpå lav. En kortere behandlingsvarighet øker oddsen.

Dr. Otis Brawley, sjefssjef for American Cancer Society, oppfordret forsiktighet når han tolket resultatene av en enkelt studie, spesielt før den ble publisert i et tidsskrift.

"Jeg vil ikke anbefale at menn velger å ha 18 måneders behandling bare basert på denne studien," sa Brawley. Imidlertid, hvis en mann stopper på det tidspunktet fordi han ikke tåler bivirkningene, gir denne studien en viss forsikring om at det ikke vil skade hans overlevelse, la han til.

I andre nyheter fra samme møte, fant en stor studie av amerikanske menn at svarte og menn i alderen 75 år og oppover hadde relativt større risiko for å få mer aggressive tumorer diagnostisert gjennom PSA (prostata-spesifikt antigen) screening.

Generelt, selv om risikoen fortsatt var liten, var svarte menn 80 prosent mer sannsynlige enn hvite menn for å ha høyrisiko kreft – de som mest sannsynlig vil utvikle seg og true en manns liv, mens eldre menn var over ni ganger mer sannsynlig å ha høye -risikotumorer enn menn yngre enn 50 år.

Lese  Noen vanlige resepter knyttet til impotens - Reuters

I fjor kom US Task Force for forebyggende tjenester (USPSTF) mot rutinemessig PSA-screening for menn, uavhengig av alder, fordi testen ofte oppdager ufarlige svulster, noe som fører til unødvendig behandling og bivirkninger.

Men holdningen til USPSTF er kontroversiell, og Roth sa at disse nye funnene fremhever hvor komplisert problemet er. Han og Brawley sa at studien heller ikke gir noen solide svar. For det første viser ikke funnene om det å ha mellom- eller høyrisiko-svulster diagnostisert ved PSA-screening faktisk reduserer menns risiko for å dø av kreften.

Brawley sa at han er i leiren som mener PSA-screening bør gjøres på et veldig begrenset grunnlag.

Roth pekte på anbefalingene fra American Society of Clinical Oncology (ASCO), som sponset møtet. ASCO antyder at leger diskuterer PSA-screening med menn som sannsynligvis vil leve i minst ti år til.

Begrunnelsen er at eldre menn med dårlig helse er svært usannsynlige å se noen fordeler med PSA-screening.

"Jeg tror ikke vi kan gi en teppeanbefaling for alle menn på PSA-screening," sa Roth. Utforsk videre