Noen ganger er en vitenskapelig hypotese feil, men vitenskapelig forståelse går fremover uansett. Det kan være tilfelle i en studie av menn med prostatakreft.
I studien fant forskere en sammenheng mellom bruk av erektil dysfunksjon (ED) etter radikal prostatektomi og biokjemisk tilbakefall.
De ble overrasket over funnene; de hadde antatt at legemidlene ville være beskyttende fordi flere laboratoriestudier og en observasjonsklinisk studie antydet en krefteffekt i prostata.
«Vi ble forbauset. Vi forventet motsatte resultater,» sa forsker Uwe Michl, MD, fra Martini-Klinik Prostatacancer Center i Hamburg, Tyskland, i en e-post til Medscape Medical News.
Men, la han til, studien burde ikke endre praksis.
«Vi anbefaler fortsatt pasientene våre å bruke PDE5 [fosfodiesterase type 5] -hemmere på forespørsel,» forklarte han. «PDE5-hemmere er effektive i behandling av ED etter nervesparende radikal prostatektomi, forutsatt at det fortsatt er noen spontane, men utilstrekkelige ereksjoner.»
«Resultatene våre må tolkes med forsiktighet,» skriver Dr. Michl og kollegene i studien, som ble publisert i februarutgaven av Journal of Urology.
Funnene om kreftrisiko er ikke helt nye.
Sildenafil 100 var assosiert med en økt risiko for melanom hos 25 000 menn i helsepersonellens oppfølgingsstudie (HPFS), som rapportert av Medscape Medical News.
Dr Michl rapporterte at teamet hans håper å samarbeide med HPFS-etterforskerne for å evaluere dataene sine med hensyn til prostatakreft.
I studien gjennomgikk de tyske forskerne data om 4752 menn på rad som hadde gjennomgått radikal prostatektomi fra 2000 til 2010 ved Martini-Klinik, som er et av verdens største sentre for prostatakreft.
Etter operasjonen ble omtrent en fjerdedel av mennene (23,4%) behandlet med en PDE5-hemmer for ED, som er en vanlig komplikasjon av prosedyren og et kjent problem hos aldrende menn. Legemidlene som ble brukt inkluderte sildenafil (Viagra), vardenafil 20 mg (Levitra) og tadalafil (kjøpe Cialis).
De øvrige 76,6% av mennene fikk ikke en PDE5-hemmer.
De to pasientgruppene var sammenlignbare på de fleste kliniske parametere.
Fem års biokjemisk estimat for overlevelse uten tilbakefall var lavere hos de behandlede enn i den ubehandlede gruppen (84,7% mot 89,2%; P =.0006).
Med andre ord var ED-behandling med en PDE5-hemmer assosiert med en signifikant reduksjon i frekvensen av å være fri for gjentakelse.
Median oppfølging i studien var 60,3 måneder.
Forskerne spekulerer i mulige mekanismer bak det negative resultatet.
«Effektene av sildenafil og andre selektive PDE5-hemmere på immunsystemet, på autonom nerveutvikling så vel som på angiogenese, er tenkelige årsaker til våre funn,» skriver de.
Studien er den første i sitt slag. Ingen andre undersøkelser har sett på bruken av disse legemidlene etter prostatakreftoperasjon og deres innvirkning på biokjemisk tilbakefall.
En tidligere observasjonsstudie viste imidlertid at bruken av PDE5-hemmere hos menn med ED (og ingen historie med prostatakreft) var assosiert med en redusert forekomst i frekvensen av prostatakreft (Asian J Androl. 2013; 15: 246-248). Etterforskerne fra Scott & White Healthcare i Temple, Texas, forklarer at menn behandlet med PDE5-hemmere kan ejakulere oftere enn ubehandlede menn, noe som har vist seg å ha en beskyttende effekt mot prostatakreft (JAMA. 2004; 291: 1578-1586).
Det har også vært flere rapporter fra laboratorier om at disse stoffene kan hindre kreftprostatakreftvekst og utsette metastase.
Faktisk har laboratoriebevis for ED-medisiner i prostata og andre kreftformer bedt noen etterforskere om å etterlyse «repurposing» av PDE5-hemmere for adjuverende cellegift (Front Pharmacol. 2013; 4: 82).
«Spesiell klinisk betydning»
Ved multivariat regresjonsanalyse var bruken av PDE5-hemmere en uavhengig risikofaktor for biokjemisk tilbakefall (hazard ratio [HR], 1,38; P =.0035), rapporterer Dr Michl og hans kolleger.
Spesielt fant teamet ingen signifikant sammenheng mellom biokjemisk gjentakelse og alder, kroppsmasseindeks (BMI) eller røyking i den analysen. Disse tre variablene er kjente risikofaktorer for ED og har vært assosiert med biokjemisk tilbakefall etter prostatektomi.
På analysen med tilbøyelighetspoeng (parametere inkluderte prostata-spesifikt antigen, Gleason-poengsum og tumorstadium), var biokjemisk overlevelsesfri overlevelse signifikant dårligere hos de behandlede enn i den ubehandlede gruppen (P =.005).
«Korreksjon for flere sammenblandere endret ikke disse resultatene,» sa Dr. Michl.
PDE5-hemmere har «revolusjonert» behandlingen av ED, rapporterer forskerne. Men akkurat nå, sier de, er det ikke kjent om det er bra eller dårlig for menn som har blitt operert for prostatakreft og bruker disse stoffene.