Forskere mener antibiotika som allerede er tilgjengelige på markedet, kan være nøkkelen til behandling av koronavirus.
Utbruddet har spredt seg som et ild i brann, med mer enn 82 000 smittede i rundt 50 land og mer enn 2800 mennesker døde.
Et team av forskere ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet hadde antivirale stoffer, så vel som fire antibiotika som behandler staph- og hudinfeksjoner, har klart å stoppe viruset i laboratorietester.
Derfor tror de at medisinene kan være en førstelinjebehandling for den svært smittsomme sykdommen.
Men sentrene for sykdomsbekjempelse og forebygging (CDC) og Verdens helseorganisasjon (WHO) har advart om at antibiotika ikke virker mot virus, og at overforskrift og overbruk av dem hjelper til med å drive superbugs.
Å bruke antibiotika til å behandle virus som koronavirus kan føre til antibiotikaresistens og drivstoff superbugs, har CDC og WHO advart. På bildet: En sykepleier sjekker en koronaviruspasient på en intensivavdeling på et sykehus i Wuhan, Kina, 22. februar
Repurposing av medisiner skjer når leger bruker medisiner som er godkjent for en sykdom for å behandle en annen tilstand.
For eksempel ble Viagra – den lille blå pillen som behandler erektil dysfunksjon – brukt på nytt to ganger. Det ble først godkjent for å behandle høyt blodtrykk og deretter for å behandle angina, en type brystsmerter forårsaket av redusert blodstrøm til hjertet.
Og dekstroamfetamin, foreskrevet for hyperaktivitetsforstyrrelse, har blitt brukt i behandlingen av demens.
'Repurposing av legemidler er en strategi for å generere merverdi fra et eksisterende legemiddel ved å målrette andre sykdommer enn det det opprinnelig var ment for,' sa seniorforfatter Dr. Denis Kainov, førsteamanuensis ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, i en presse. utgivelse.
'For eksempel er teikoplanin, oritavancin, dalbavancin og monensin godkjente antibiotika som har vist seg å hemme korona- og andre virus i laboratoriet.'
2
Maskemani: USAs myndigheter lager 300 millioner… CT-skanning kan hjelpe leger med å diagnostisere koronaviruspasienter fire…
Sjokkerende animasjon viser hvordan det nye coronavirus har…
Flertallet av legemidlene som teamet foreslår å brukes på nytt, er antivirale midler, som er medisiner som reduserer muligheten til å formere seg for virus.
De inkluderer nitazaxonide, et antiparasittisk medisin; mykofenolsyre, brukt til å forhindre avstøtning av transplanterte organer; og Remdesivir, opprinnelig oppfattet som et medikament for å bekjempe ebola.
Dr. Kainnov sier at en av fordelene med å gjenbruke et legemiddel i stedet for å utvikle et nytt, er at alle detaljene rundt medisinens utvikling allerede er kjent.
Forskere sier at 31 antivirale midler og antibiotika kan bidra til å behandle koronavirus. Grå skyggelegging indikerer at den antivirale aktiviteten verken har blitt studert eller rapportert.
Han hevder dette sparer både penger og tid.
'Derfor gir reposisjonering av lanserte eller til og med mislykkede medisiner til virussykdommer unike translasjonsmuligheter,' sa han.
'[Dette inkluderer] en betydelig høyere sannsynlighet for å lykkes på markedet sammenlignet med utvikling av nye virusspesifikke medisiner og vaksiner, og en betydelig redusert kostnad og tidslinje for klinisk tilgjengelighet.'
Forskere sa at de fant 120 medisiner som allerede har vist seg å være trygge for mennesker å bruke.
Av disse stoffene bestemte de seg for at 31 var de best mulige kandidatene for forebygging og behandling av koronavirus.
DailyMail.com nådde ut til forskerne, som ikke var umiddelbart tilgjengelige for kommentar.
Minst fire av de 31 legemidlene – teikoplanin, oritavancin, dalbavancin og monensin – designet for å bekjempe bakterielle infeksjoner.
Imidlertid har store helseorganisasjoner, inkludert CDC og WHO, i årevis forsøkt å informere og minne leger og publikum uten tvil om at antibiotika ikke er i stand til å drepe virus som den som forårsaker COVID-19.
'Er antibiotika effektive for å forebygge og behandle det nye koronaviruset? Nei, antibiotika virker ikke mot virus, bare bakterier, sier WHOs nettsted tydelig.
Virus har forskjellige strukturer og replikerer annerledes enn bakterier, noe som betyr at bakteriell lungebetennelse ikke vil replikere i kroppen på samme måte som influensa vil.
Antibiotika retter seg mot vekstmaskineriet i bakterier for å forhindre at de kan reprodusere.
Virus har ikke dette interne maskineriet, så dette våpenet vil selvfølgelig ikke fungere på dem.
Helseeksperter sier at å ta antibiotika når du har en virusinfeksjon kan drepe gunstige bakterier, fremme antibiotikaresistens og øke risikoen for superbuginfeksjon.
'Hvis du tar et antibiotikum når du faktisk har en virusinfeksjon, angriper antibiotika bakterier i kroppen din – bakterier som enten er gunstige eller i det minste ikke forårsaker sykdom,' uttaler Mayo Clinic på nettstedet.
'Denne feildirigerte behandlingen kan da fremme antibiotikaresistente egenskaper i ufarlige bakterier som kan deles med andre bakterier, eller skape en mulighet for potensielt skadelige bakterier til å erstatte de ufarlige.'
Antibiotika: Misbruker du dem? – Mayo Clinic
Myte busters