Etter å ha flyktet fra en av Syrias mange blodfarne slagmarker, brukte Muhammad år på å kjempe som flyktning i Sør-Tyrkia.
I forrige uke, etter å ha hørt landets grenseporter ble åpnet, oppnådde han sin langverdige drøm om å nå Europa. Imidlertid oppdaget han snart at han hadde falt ned i et mørkt nytt mareritt.
Denne unge mannen hadde krysset den tyrkisk-greske grensen og gått i flere timer gjennom Hellas. Men hans gruppe av utmattede flyktninger ble deretter påpekt av lokalbefolkningen til politiet. 'De tok alt fra oss – inkludert alle pengene våre, klærne, telefonene, vesker og sko. De begynte da å slå oss, sa Muhammad.
Overgrepet ble verre da mennene prøvde å beskytte en gravid kvinne. En fikk en knust nese, mens andre sa at de ble slått gjentatte ganger med rifler og baller før de ble dumpet tilbake i Tyrkia.
En mann som viser merker fra en pisk i Edirne, Tyrkia, 6. mars. Enkeltpersonen hevder de ble slått av gresk politi etter å ha krysset grensen
Gresk politi avbildet å skyte tåregass og vannkanoner mot asylsøkere for å hindre dem i å krysse grensen i området mellom Pazarkule og Kastanies
Muhammad løftet skjorta for å vise tre stygge weals over ryggen. En følgesvenn med et sterkt forslått kropp hevdet at greske tjenestemenn stjal hans € 1000 i besparelser og pass – en klage gjentok fra mange andre flyktninger som krysset grensen.
'Politiet slo min kone da hun ba om dokumentene sine tilbake, inkludert hennes vigselsattest,' sa han og sto i Meric ved den smale elven med samme navn som deler Tyrkia og Hellas.
Velkommen til Europas tøffeste frontlinje. Kernen i denne krisen er krigen i Syria, som fortsatt trekker etter ni år. Da det begynte, tilbrakte jeg tid i landets hovedstad Damaskus med idealistiske ungdommer. Men deres håp om demokrati døde i blodbadet, kaoset og full fortvilelse i dette århundrets mest deprimerende konflikt som har forårsaket anslagsvis 500 000 dødsfall og syv millioner fordrevne.
Gresk politi lanserer tåregass mot migranter som tyrkiske offiserer… Veien til helvete: Tusenvis av flyktninger strømmer mot…
Noen analytikere sier at den syriske borgerkrigen nå har skiftet til kanten av Europa. Muhammad er, som millioner flere migranter og flyktninger, en uvitende pant i en brutal maktkamp som strekker seg fra Moskva til Midtøsten.
Det spilles ut i hensynsløs stil av en samling despoter, demokrater og diplomater. Og den truer med å svelge vårt kontinent i en ny krise over migranter som avslører hykleri og impotens fra EU-ledere.
En innvandrer kutter et gjerde i Pazarkule, nær den greske grensen, i dag
Branner tennes utenfor landsbyen Kastanies på den gresk-tyrkiske grensen når det oppstår sammenstøt
Tyrkias president Erdogan prøver å utpresse Europa ved å våpenføre millioner av migranter. Som et resultat anklager noen analytikere ham for å ha flyttet Syrias borgerkrig fra landets sørlige grense til Syria til Tyrkias nordlige grense til Hellas. En ting er sikkert. Død og brutalitet har spredt seg til grensen mellom to nasjoner som allerede har gjort blant de mest for å hjelpe de som ble hjemløse av krigen.
I går var det flere stygge scener, med tåregass og røykbomber som skjulte området. Grupper av migranter ropte 'åpne portene', noen presset desperat mot omkretsgjerder, mens greske politikere sa at landets grenser må forsvares.
Vi var glade da vi hørte grensen var åpen. Nå har vi ingenting
Men flyktninger hevder at de blir terrorisert av gresk politi, hjulpet av gjenger med voldelige årvakter.
Hjelpeorganisasjoner mener at høyreekstreme grupper stikker bitterhet mellom lokalbefolkningen og migranter.
Denne siste krisen blusset for ni dager siden da den svært mistrode Erdogan truet med å oversvømme Europa med flyktninger. Han åpnet grenser kort, til og med hjalp strømmen.
Det var ynkelige scener langs den 120 mil lange landgrensen og i Egeerhavet da migranter i spinkel båter ble konfrontert med greske styrker som skjøt kuler, gass og vannkanoner.
Flammer blir sett opp fra branner bygget på grensen av flyktninger. De er i nærheten av landsbyen Kastanies, Hellas
Migranter avbildet ved siden av en militærbærer i Lesbos etter ankomst 1. mars
Migranter på bildet krøllet i provisoriske telt på Moria-leiren i Lesvos, Hellas
Det bar ekko av migrantkrisen i 2015 da utallige flyktninger kom til land i Hellas – men Europas humør er mye tøffere i dag.
Det var rapporter om at migranter ble jaget, fanget og slått av lokalbefolkningen bevæpnet med en pistol. Og det ble utgitt videomateriale som viser en gresk kystvakt skyte advarselskudd mot migrerende joller og peke de ombord med stolper for å skremme dem.
Fanget opp i denne triste sagaen er Abdul Razzak el-Muhod, hans kone Etap og deres fem små barn i alderen ett til ti år. Jeg møtte dem på fredag på Edirne busstasjon i Tyrkia og forberedte meg på en annen elendig natt på en nærliggende byggeplass. De flyktet fra den gamle syriske byen Deir Ezzor da den ble beleiret av Islamsk stat for fem år siden. Da de ankom Tyrkia, vurderte de å betale folksmuglere for en båttur til de greske øyene, men Etap ønsket ikke å risikere livet etter at en slektning druknet.
I stedet ble de i Tyrkia, med Abdul, en 40 år gammel sjåfør, som tok stykkejobber. 'Det er ikke noe liv,' sa han. 'Det er så vanskelig og fryktelig.'
Som så mange andre hadde familien håp om å nå Europa. Da de lærte at grensen ble åpnet, stormet de nordover og krysset elva til Hellas sist helg. I fem dager gjemte de seg i skog og skog mens de tok veien nordover. Og i fem netter pluppet de gjennom Nord-Hellas og kvelte skrik eller klager fra de fem slitne barna. Men de ble oppdaget og arrestert av politiet.
Et innvandrerbarn holder opp det som ser ut til å være et ark når han passerer et ly i den overfylte Moria-leiren i Lesvos, Tyrkia, i dag
Migranter på bildet beveger seg gjennom en midlertidig leir på utsiden av Mythilini havn, Hellas
En asylsøker våker over barna sine i havnen i Mytilene, Lesvos, Hellas, i dag
'De tok telefonene våre, pengene våre, posene våre, til og med babyens klær,' sa Etap, 30, og hevdet at de mistet tilsvarende £ 500.
Nå i Tyrkia er de ikke nærmere sammen med slektninger i Tyskland eller Holland. 'Vi var så glade da vi hørte grensene var åpne,' sa Abdul. 'Nå har vi ingenting igjen. Det er akkurat som da vi ankom fra Syria. '
Denne familien er, som så mange andre, uskyldige ofre: første av krigen, og nå av de mest kyniske politiske spillene som ble startet med Syrias president Bashar Assads angrep – hjulpet av hans russiske beskytter Vladimir Putin – på den siste opprørens høyborg i Idlib.
Låst igjen, jeg dør en ny død inne hver dag
Dette førte til tyrkisk inngripen til støtte for opprørerne – og 950 000 flere fordrevne syrere, mange fanget av landets grense. Allerede er 3,6 millioner syriske flyktninger i Tyrkia, sammen med et stort antall afghanere, iranere og irakere.
Jeg kom over mange afghanere i håp om å krysse grensen til Hellas – sammen med en iransk kvinnearkitekt, en student fra Burundi, en nigerianer og to marokkanere som hevdet å være syrere til aksentene ga dem bort.
Denne multinasjonale tidevannet av menneskeheten irriterer noen syrere. 'Alle prøver å komme til Europa i vårt navn,' sa Sanir Shusan, 27, fra Aleppo, som har jobbet som smed. 'Vi kom bare fordi vi ønsker et trygt liv.'
Brann avbildet på grensen mellom Pazarkule og Kastanies denne kvelden
En gresk brannbil på grenseområdet mellom Pazarkule og Kastanies denne kvelden
Migranter står på grensen etter at de skyndte seg etter den etter at Erdogan erklærte den åpen
I sentrum av denne forferdelige situasjonen forblir Tyrkias president Erdogan, en stikkende tidligere profesjonell fotballspiller og religiøs konservativ som sakte har kvalt friheter mens han konsoliderer makten i sitt enorme nye presidentpalass i Ankara.
Denne cocksure-karakteren erklærte at han hadde 'åpnet dørene' for Europa for migranter, og hevdet at Tyrkia trengte andre land for å dele byrden.
Paniske europeiske politikere husket hvordan Erdogan i 2016 truet med å slippe tusenvis av migranter inn i EU hvis Brussel stoppet Tyrkias medlemsforhandlinger. Mange av dem har fortsatt å gjøre med bølgen av nasjonalisme som omformet politikken etter krisen i 2015.
Bak Erdogans trekk lå hendelser i Syria. I forrige måned sendte den tyrkiske sterke mannen 7000 tropper til Idlib-provinsen for å støtte opprørerne. Deres tilstedeværelse hjalp til med å forsterke motstanden mot Assad, men de led også alvorlige tap.
Erdogan er desperat etter at Tyrkias NATO-allierte skal gi mer støtte – i det minste i flysone og trygge korridorer – selv om det imidlertid skal bemerkes at den gjensidige forsvarsklausulen i Natos pakt ikke gjelder angrep på medlemsland utenfor Europa eller Nord-Amerika.
Likevel har Erdogan irritert Vesten ved å føre krig mot Syrias minoritets-kurder, som ledet kampen mot Islamsk stat, og ved å kjøpe et russisk luftforsvarssystem til tross for Washington. Så han låste opp grensen mot Hellas for å få varme på Europa.
Flyktninger løper tilbake fra grensen etter at gresk politi avfyrte tåregass i dag i Erdine, Tyrkia
Migranter avbildet sammenstøt med greske grensestyrker ved Pazarkule-grenseovergangen i dag
Tåregass blir avfyrt ved Pazarkule-grenseovergangen i dag
Han har også blitt låst i en delikat – og farlig – dans med Putin, som alltid er så rask til å utnytte eventuelle svakheter eller splittelser i Vesten.
Han nektet å klandre Russland for angrepene på troppene sine. Så møttes de to autokratene i Moskva torsdag og hevdet å ha inngått en avtale om å stoppe kampene i Idlib, noe som hadde presset dem til randen av åpen kamp.
Nesten øyeblikkelig ble flyktninger i Tyrkia bedt om å 'reise hjem' eller 'prøve å smugle ruter'.
Få forventer at denne avtalen vil holde – spesielt siden den ble inngått uten involvering fra Assad. I mellomtiden er det økende intern motstand i Tyrkia over Erdogans bruk av tropper for å støtte Idlibs opprørere, siden mange av dem som fremdeles kjemper mot det syriske diktaturet blir sett på som ekstremister.
'Dette har ytterligere forsuret Europas syn på Tyrkia,' sa Soner Cagaptay, en amerikanskbasert analytiker og forfatter av 'Erdogans imperium'. 'Det øker til og med det uheldige høyreekstreme synspunktet om at muslimer invaderer Europa.' I går sa den tyrkiske regjeringen at den av sikkerhetsmessige grunner ville stoppe alle flyktninger som krysset havet til greske øyer som Lesvos og Sámos, som sliter med å støtte 42.500 migranter i grovt fulle fasiliteter bygget for bare 6.178 mennesker.
Asylsøkere sett samles på buffersonen mellom Tyrkia og Hellas i dag
En migrant avbildet som prøver å krysse elven Evros for å nå Hellas. Det har vært rapporter om at disse båtene ble slått tilbake av sikkerhetsstyrker. (Dato: 2. mars)
Migranter som samles ved grensen i Pazarkule, Erdine, Tyrkia, i dag
'Jeg kan ikke finne ord for å beskrive forholdene,' sa Apostolos Veizis, fra veldedighetsorganisasjonen Medecins Sans Frontieres. 'Det er så trist å høre barn på syv år som sier at de vil dø.'
Uunngåelig har det politiske klimaet i Hellas herdet mot innvandrere. Fjorårets valg av en konservativ regjering førte til at asylsøknadene nylig ble suspendert. Det er også tegn på at tidligere støtte blant greske øyer for flyktninger begynner å fordampe.
Det har vært uenigheter om bygging av nye migrantsentre, angrep på flyktninger og fiendtlighet mot hjelpearbeidere. Veizis sa at det også er bekymringsfulle rapporter om høyreekstreme kjeltringer som ankommer fra Tyskland for å skape uro.
Blant dem jeg snakket med var Omer Ozkizilcik, en analytiker ved en regjeringstank i Istanbul, som insisterte på at det som skjer er en triumf for Tyrkia og en vekker for selvtilfreds EU-land som har nektet å dele sin flyktning laste.
'Vi har gjentatte ganger kalt til hjelp, men EU bryr seg bare når flyktninger er på grensen,' sa han. 'Vi pleide å undre oss over at det var det ledende humanitære organet med den moralske høyden – men denne nye krisen har vist sine virkelige verdier.'
Det er vanskelig å være uenig. Helt siden krigen startet i Syria, har ikke Vesten mislyktes i overkant å finne en tilstrekkelig respons, enten på den utfoldende tragedien som arrar Midt-Østen eller på flommen av mennesker som ble drevet mot sine egne grenser som et resultat.
Spesielt Brussel har virket revet mellom et påstått mål om å beskytte menneskerettighetene og det politiske ønsket om å hindre populister i å utnytte migrasjonsspørsmålet.
Likevel har de ulykkelige hendelsene i forrige uke, bevisst betent av en selvbetjent autokrat i Ankara, igjen avslørt hvordan det politiske etablissementet hele tiden prøver å skyve bort dette vanskelige problemet eller ikke klarer å finne noen langsiktig løsning utover klebende plaster.
Ursula von der Leyen, EU-presidenten, kalte Hellas for kontinentets 'skjold' da hun bunget litt penger til Athen for å hjelpe til med å løse problemet. Brussel har også lovet flere milliarder i bistand til å berolige Tyrkia og støtte sin 2016-avtale for å stoppe flyktningestrømmen vestover.
Mens politikere pontifiserer og stiller seg, føles menneskene i dette globale sjakkspillet forrådt.
Midt i elendigheten til en busstasjon i denne byen på den tyrkisk-greske grensen, sover spedbarn på sekker og foreldrene søker etter pinner som de kan bruke til bål å lage mat på.
Etter at jeg spurte en syrer om hans reaksjon på at grensene ble åpnet kort og deretter smalt igjen, sa han: 'Jeg følte meg som en fugl som hadde blitt satt fri. Nå er jeg låst igjen og dør en ny død inne hver dag. '