XVI International Symposium of Cardiovascular Infectious Diseases (ISCVID) 2024

XVI International Symposium of Cardiovascular Infectious Diseases (ISCVID) markerte et viktig milepål i forskningen og kliniske praksisen innen kardiovaskulære infeksjonssykdommer. Arrangert fra 16. til 18. juni 2024 i Malmö, Sverige, samlet symposiet over 300 internasjonale eksperter for å diskutere de nyeste fremskrittene i diagnostikk, behandling og forebygging av infeksjoner som påvirker hjertet og blodkarene. Vertskapet var Lund University i samarbeid med Københavns Universitet, og arrangementet understreket den tverrfaglige tilnærmingen til infektiøs endokarditt (IE) og relaterte tilstander. Denne artikkelen gir en dybdegående oversikt over symposiets høydepunkter, basert på offisielle rapporter og vitenskapelige bidrag.

Historikk og formål med ISCVID

International Society for Cardiovascular Infectious Diseases (ISCVID) ble etablert for å fremme forskning og kunnskapsutveksling om infeksjoner som rammer kardiovaskulærsystemet. Symposiet, som arrangeres annethvert år, har siden oppstarten i 1993 vært en global plattform for kardiologer, infeksjonsmedisinere og mikrobiologer. Formålet er å integrere klinisk praksis med ny forskning, med fokus på utfordringer som økende antibiotikaresistens og kompliserte pasientpopulasjoner.

Den 16. utgaven i Malmö fortsatte denne tradisjonen ved å trekke deltakere fra Europa, USA og Asia. Programmet inkluderte plenarforelesninger, parallellsesjoner og posterpresentasjoner, som dekket alt fra epidemiologi til innovative terapier. Ifølge symposiets vitenskapelige program, tilgjengelig på Malmö Kongressbyrås side, var hovedtemaene IE, vaskulære infeksjoner og infeksiøs myokarditt.

Nyheter i diagnostikk: De oppdaterte Duke-ISCVID-kriteriene

Et av symposiets mest sentrale temaer var lanseringen og valideringen av de 2023 Duke-ISCVID-kriteriene for diagnose av infektiøs endokarditt. Disse kriteriene, utviklet av en tverrfaglig arbeidsgruppe under ISCVID, bygger på de klassiske Duke-kriteriene fra 1994 og integrerer moderne bildeteknologi som PET/CT og CMR (kardial magnetresonans). Kriteriene klassifiserer IE som “major” eller “minor” basert på mikrobiologiske, kliniske og bildediagnostiske funn.

• Major-kriterier: Positiv blodkultur og ekkokardiografiske funn, supplert med avansert imaging for å bekrefte vegetasjoner eller abscesser.
• Minor-kriterier: Predisponerende tilstander, feber, vaskulære fenomener og immunologiske markører, med økt vekt på genetiske og biomarkører.

En ekstern valideringsstudie presentert på symposiet, publisert i Clinical Infectious Diseases, viste at de nye kriteriene forbedrer sensitiviteten med 20 % sammenlignet med eldre versjoner, spesielt for kultur-negativ IE. Dette er kritisk i en tid med økende resistens mot antibiotika, der rask og nøyaktig diagnose reduserer morbiditet og mortalitet.

Behandling av infeksiøs endokarditt: Nye strategier

Symposiet ga betydelig oppmerksomhet til terapeutiske fremskritt. En plenarforelesning av José Miró fra Barcelona, Spania, diskuterte outpatient parenteral antibiotic therapy (OPAT) med dalbavancin for langvarig behandling av IE. Dalbavancin, et lipoglykopeptid, tillater engangsadministrasjon hver 14. dag, noe som reduserer sykehusopphold og infeksjonsrisiko. Miró presenterte data fra en europeisk kohort der 85 % av pasienter med venstre-sidet IE fullførte behandling poliklinisk uten komplikasjoner.

Diskusjoner om kronisk suppresjonsterapi for residivrisiko høye pasienter understreket behovet for individualisert behandling. For resistensutfordringer ble nye kombinasjonsregimer, som daptomycin med beta-laktamer, fremhevet som effektive alternativer til vancomycin. En sesjon ledet av eksperter fra Lund University fokuserte på Staphylococcus aureus-infeksjoner, med vekt på biofilm-dannelse og dens implikasjoner for proteseendokarditt.

Vaskulære infeksjoner og emergente trusler

Vaskulære infeksjoner, som mycotiske aneurismer og infiserte grafter, var et annet fokusområde. Symposiet inkluderte en workshop om diagnostikk med FDG-PET/CT, som øker deteksjonsraten for aortitt med 30 %, ifølge en meta-analyse presentert. Deltakere diskuterte også emergente trusler som Candida auris og multiresistente Enterococcus faecalis-stammer, med vekt på surveillance og internasjonalt samarbeid.

En posterpresentasjon fra Københavns Universitet viste at AI-baserte algoritmer kan forbedre prediksjonen av IE-komplikasjoner, med en AUC på 0,87 i valideringskohort. Dette understreker teknologis rolle i fremtidig diagnostikk.

Pediatrisk og kardiologisk perspektiv

Symposiet inkluderte dedikerte sesjoner for pediatrisk IE, som er sjelden men alvorlig. Eksperter diskuterte unike utfordringer som kongenital hjertesykdom og antibiotikaprofylakse under prosedyrer. En forelesning om myokarditt post-COVID-19 viste at vaksinerte pasienter har 50 % lavere risiko for alvorlig forløp, basert på data fra europeiske registre.

Fremtidige retninger og nettverksbygging

ISCVID fremmet nettverksbygging gjennom velkomstresepsjonen i Malmös rådhus og sosiale arrangementer. Neste symposium, det 17., arrangeres i Rennes, Frankrike, 28.–30. juni 2026. Deltakere uttrykte optimisme for integrering av genetikk og mikrobiomforskning i IE-diagnostikk.

Samlet sett bidro XVI ISCVID til å oppdatere klinikere om de 2023 Duke-ISCVID-kriteriene og innovative terapier, og understreket behovet for tverrfaglig samarbeid. For mer detaljer, se symposiets vitenskapelige program på Malmö Kongressbyrås side.

Konklusjon

XVI International Symposium of Cardiovascular Infectious Diseases (ISCVID) 2024 i Malmö var en milepål for feltet. Med fokus på oppdaterte diagnostiske kriterier, nye behandlingsstrategier og emergente trusler, ga symposiet verktøy for bedre pasientomsorg. Som en ledende arena for kardiovaskulære infeksjonssykdommer, fortsetter ISCVID å drive fremskritt i en tid med økende antimikrobiell resistens. Deltakelse i fremtidige arrangementer anbefales for fagfolk som ønsker å holde seg oppdatert.